Der stod i en have et epletre; der var dryssende fullt av blomster-sne.
Der vimset i haven en liten bi; |
Så mistet de begge sin hjertero. Men så forlovet de seg, de to.
Bien fløy vidt på sin sommerfart. |
Bien sørget. og karten led! men det var nu intet og gjøre ved.
Tett under treet, i murens grus, |
I lønn han sukket; du kart så fin, min kjeller var himmelen hvis du var min!
Den trofaste bi gikk atter på flukt. |
Bien sørget, og frukten led; men det var nu intet å gjøre ved.
Tett under takskjegget hang som en kurv |
I lønn han sukket; du frukt så fin, mitt rede var himlen hvis du var min.
Og bien sørget, og fruketn led, |
Men alt gikk stilt; der fikk ingen beskjed;- den ting var jo intet å gjøre ved.
Så trillet frukten fra grenen og sprakk. |
Og spurven falt likervis; - i sitt skjul lå han da kornstangen reistes til jul.
Da bien var fri, sto nøken hver hekk, |
Så gikk han i kuben; der fred han fant, og døde omsider som voksfabrikant. -
Se, all denne jammer og nød var spart, |
Og alt kunne endt så godt og smukt, var musen blitt spurv da karten ble frukt. |
Henrik Ibsen, dramatiker kjent for sitt forfatterskap omkring psykologiske og sosiale temar innen moderne drama. Født 20 mars 1828 i Skien, død 23 mai 1906.