Forviklinger

Der stod i en have et epletre; der var dryssende fullt av blomster-sne. Der vimset i haven en liten bi; en epleblomst han forelsket seg i.

Så mistet de begge sin hjertero. Men så forlovet de seg, de to. Bien fløy vidt på sin sommerfart. Da hjem han vendte, var blomsten kart.

Bien sørget. og karten led! men det var nu intet og gjøre ved. Tett under treet, i murens grus, levet en fattig, men dydig mus.

I lønn han sukket; du kart så fin, min kjeller var himmelen hvis du var min! Den trofaste bi gikk atter på flukt. Da hjem han vendte, var karten frukt.

Bien sørget, og frukten led; men det var nu intet å gjøre ved. Tett under takskjegget hang som en kurv et fuglerede; der bodde en spurv.

I lønn han sukket; du frukt så fin, mitt rede var himlen hvis du var min. Og bien sørget, og fruketn led, og musen kjempet, og spurven stred.

Men alt gikk stilt; der fikk ingen beskjed;- den ting var jo intet å gjøre ved. Så trillet frukten fra grenen og sprakk. Og musen falt død i et halvkvalt akk!

Og spurven falt likervis; - i sitt skjul lå han da kornstangen reistes til jul. Da bien var fri, sto nøken hver hekk, og alle sommerens blomster var vekk.

Så gikk han i kuben; der fred han fant, og døde omsider som voksfabrikant. - Se, all denne jammer og nød var spart, var bien blitt mus da blomsten ble kart.

Og alt kunne endt så godt og smukt, var musen blitt spurv da karten ble frukt.

Personalia/forfatter:

Henrik Ibsen, dramatiker kjent for sitt forfatterskap omkring psykologiske og sosiale temar innen moderne drama. Født 20 mars 1828 i Skien, død 23 mai 1906.

From the homepage of Espen Joranger