[IMAGE]

Piken med vaffelhjertet

av Espen Joranger



Blek men fattet helte han i seg den kalde kaffen og gikk ut i den regntunge november kvelden, på leting etter våren, meningen med livet, kjærligheten og hvor piken med vaffelhjertene hadde tatt veien.

Denne aldeles fortryllede skapning, som visstnok var materialiseringen av den kvinnelige ynde og sjarme. Linda Evens blekner til intet og smuldrer bort i evigheten når piken med vaffelhjertene åpenbarer seg i ens sinn.

Huff, så begredelig mumlet han utydelig for seg selv. Ingen rødmende kinn blant de mange som daglig passerer Mauds korsettsalong i Nedre Slottsgate 21. Med en foraktlig mine kaster han et skjevt blikk på sin samtid. Driftenes korte boltrestund i historien, åndens frikavarter i evigheten mumler han videre mens Oslos bullevard aviser formelig slår hverandre ihjel i avishyllende med intetsigendnde, tarvelig vulgariteter, som kun leses av middelmådigheter. Men du verden så mange det er som befinner seg i en slik åndelig forfatting.

Han visste imidlertig at piken med vaffelhjertene fantes et eller annet sted, en kvinne hvis sjarme var lammende, og hennes ynde overveldende. Men, piken med vaffelhjertene kan ikke oppleves, hun må beskrives. Ikke slik hun er, med slik hun IKKE er. Piken med vaffelhjertene vet at en mann elsker seg selv når han bedårer en kvinne, og hun lar ham elske seg selv for det han er. Hun møter ingen mann med et øredøvende HÆÆÆ! og med et derpåfølgende knespark, når en herre omtaler henne som en fortryllende liten skapning. Hun er ingen rosa traktor, med sorte nettigstrømper og et like spennende sjelsliv som en diselmotor.


From the homepage of Espen Joranger