Oscar Wilde for individualisme med sosialisme

av Espen Joranger


Tidstavle


Når jeg plutselig oppdaget at jeg befant seg i en verden, der storpolitikkens aktører hverken lyder navnet Maggi eller Ronald, kom jeg til å huske på følgende sitat fra The Economist;

'Europas sosialister trenger en ny samfunnsfilosofi. Som Ronald Reagan og Margaret Thatcher har demonstrert - ideer teller i politikken'

Det var liksom blitt så mye lettere å stille seg likegyldig til en person uten fornavn. Hver og en av de avsatte hovedpersoner kvalifiserte ikke for ideologisk savn, men det slo meg at europeisk politikk fra nå av ville anta en gusten grå farge, uten fornavn og uten visjoner. Sant nok tiltales fortsatt vår statsminister med fornavn, men hvor var ideene og visjonene? Samtidig triumferer den borgelige pressen over østeuropas fall, og skriver dødskrift over kommunismen og utbasunerer samtidig sin ideeløshet. Man stiller en ide til ansvar for dem som tror på den, og dømmer den ikke på bakgrunn av visjonene og filosofien som ideologisk rammerverk, men på grunnlag av de historiske personer som har snublet i ideene og brukt dem der de måtte passe.

Med en slik bakgrunn, er det en artikkel i 'The Fortnightly Review' fra 1897 av Oscar Wilde kommer til sin rett. For individualisme og med sosialisme, viser Wilde at han ikke bare kan skrive gnistrende humørfylte ironiske komedier, men også er en seriøs samfunnskritiker.

Filosofen Wilde

Wilde sine politiske/filosofiske skriverier er interessant på grunn av at dette er en side av Wilde som er ukjent for de fleste, men først og fremst at han gjennom sine tankemodeller tangerer filosofiske/poltiske emner som berør sosialismen og sosialdemokratiet. Videreføringen av Rossou og Marx inn i den moderne verden, ikledd en glitrende språkdrakt - gjør 'The Soul of Man' til en stor fornøyelse. Oscar Wilde framstår gjerne som littraturens største forkjemper for individualismen og enkeltmenneskets mulighet til selvrealisering. I en kamp der andre erklærte sosialismen som hovedmotstander til individets frihet, foreskriver Oscar Wilde sosialismen som den eneste garantien for individets frihet, selvrealisering, og sosial selvstendighet. Wildes utgangspunkt er et åndsfattig samfunn, der den store massen holde nede i sult og fornedrelse, uten noen mulighet for dyrke sin personlighet.

Ideal samfunnet

Idealet var et samfunn der man ikke lenger var bundet av de økonomiske lover eller 'the blind force of Nature'. Et samfunnn der man heller ikke måtte man stå til rette ovenfor tradisjonen, familien og de uskrevne samfunnsnormer. Wilde så at den endelige muligheten til selvrealisering lå i at man kun stod til ansvar ovenfor det sosialistiske rasjonelle system. Mye tyder på at Wilde hadde lest Marx, da Marx sin ide om 'produksjonsfrihet' ligger besnærende nær Wilde sin egen ide om at enkeltmennesket skulle fries fra de økonomiske lover, og skulle kunne bruke sine krefter produsere det som i størst mulig grad realiserte hvert enkelt menneske sine evner.

Hans begreper om 'produksjonsfrihet' gjør tankemodellene hans ennå mer solid. Men på samme måte som Marx er argumentasjonen hans sårbar, der han forutsetter at staten har opphørt å eksistere, man befinner seg altså i et sosialt anarki der alle vet sitt eget beste. Man faller for fristelsen til å tro at medisinen 'sosialisme' mot datidens liberalsme, er nokså tilfeldig valgt.

Individualisme - Sosialisme

Begrepene individualisme og sosialisme har alltid stått i et tradisjonellt motsettningsforhold i den ideologiske debatt, uten at man har spurt seg selv om det ER et motsettningsforhold mellom individualisme og sosialisme. Det vil nok alltid være et motsetningsforhold mellom individualise og stats- sosialisme, men neppe i betydningen ide-sosialisme. Noe av det befriende (og naive?) med Wilde er at han ikke gjør ideen sosialisme ansvarlig for de menneskene som tror på den - det gjør ham istand til å skrive om sosialisme, uten å fortape seg i rekken av mislykkede eksprimenter.

Det Wilde her skriver er interessant, både på grunn av argumentasjonen der Wilde skisserer et åndsfattig samfunn, der de store masser blir holdt nede på et materiellt minimusnivå, og den løsningen har foreskriver - sosialismen. I slike samfunn vil syltetøy (les frihet) kun virke provoserende, når det ikke finnes brød på bordet. Målet til Wilde var å fri mennesket fra den materielle nød og materielle bekymringer, slik at enkeltmennesket kunne realisere seg selv innenfor rammen av et sosialistisk system. I det daværende system var dette kun mulig gjennom lidelsen (dette var også en av konklusjonene i Dostojevsky' s 'Forbryter og straff') eller en blodig revolusjon for at menneske skulle kunne realisere seg selv (Wilde beklaget mangelen av blodige revolusjoner, da disse bringer individualistene til overflaten, og enkeltmennesket vil realisere seg selv i sin kamp for frihet). Wilde hadde ingen forestillinger om politisk frihet, og var ikke vesentlig i hans tenking.


From the homepage of Espen Joranger